Haakon VIIs Frihetsmedalje

Haakon VIIs Frihetsmedalje ble vedtatt innført samtidig med Haakon VIIs frihetskors.i statsråd den 18. mai 1945. Verken det sammenfallende tidspunktet eller navnelikheten mellom dem var tilfeldig. De omtales gjerne med fellesbetegnelsen frihetsdekorasjonene.

Introduksjonen av Haakon VIIs frihetsmedalje var en løsning som myndighetene foretrakk fremfor å innføre en andre klasse av frihetskorset. Haakon VIIs frihetsmedalje har dermed funksjonen som en dekorasjon av andre klasse, som frihetskorsets mindre prestisjefylte variant. 

Mens Frihetskorset skulle tildeles "norske og utenlandske militære og sivile som har utført særlig fortjenester for Norges sak ved fremragende militær eller sivil virksomhet under krig", ble Frihetsmedaljen tiltenkt personer "som på en fortjenestefull måte har ytet Norges sak tjenester under krigen." Medaljen er gjort i bronse og prydes av monogrammet til Kong Haakon VII over bokstaven V, som står for victoria – seier på latinsk.

Regjeringen vedtok at norske sivile og militære personers administrative innsats ikke skulle kvalifisere til Frihetsmedaljen, men medaljen tilfalt likevel en del nordmenn som hadde hatt langvarig tjeneste på utefronten ved militærbaser på Shetland, Jan Mayen, Svalbard og det europeiske kontinentet.

Tildelingene av Frihetsmedaljen tok til i 1945, men ble innstilt på ubestemt tid i 1940. Frem til da ble medaljen hovedsakelig benyttet til å dekorere utenlandske statsborgere. I underkant av 550 utenlandske statsborgere, mot 204 nordmenn, ble mottakere i disse fem årene.

I kjølvannet av gjenopptakelsen av tildelingene av Krigsmedaljen i 1979, ble det som følge av arbeidet til det regjeringsoppnevnte Krigsdekorasjonsrådet av 1986 bestemt at Haakon VIIs Frihetsmedalje også skulle gis til sjøfolk i Nortraship som hadde tjenestegjort til sjøs i minst 54 måneder under krigsårene. Denne tildelingen kom altså i tillegg til Krigsmedaljen, som det frem til da hadde vært praksis å gi til sjøfolk med en samlet krigstjenestetid på 18 måneder. Daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst betegnet tildelingene av Haakon VIIs Frihetsmedalje som en nødvendig honnør og takk til sjøfolk som hadde en lang og sammenhengende fartstid i krig bak seg. 

Tildelingene skjedde gjennom flere runder i årene 1987-1989 og gikk til totalt 12 178 personer. I en del tilfeller ble medaljen tildelt posthumt og da overrakt krigsseilerens ektefelle. Kong Haakon VIIs Frihetsmedalje har siden ikke blitt utdelt og er idag regnet som en avskaffet krigsdekorasjon.

Haakon VIIs Frihetsmedalje er rangert som nummer fem av krigsdekorasjonene og nummer tolv i rekken av offisielle norske sivile og militære utmerkelser. Medaljen er produsert av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo.

 

 

Følgende statutter gjelder for Haakon VIIs Frihetsmedalje:

 

§1 – Frihetsmedaljen kan utdeles til norske eller utenlandske militære og sivile som på en fortjenstfull måte har ytet Norges sak tjenester under krig.

§2 – Frihetsmedaljens utseende vil bli fastsatt senere.

§3 – Frihetsmedaljen bæres av norske borgere på venstre side av brystet. På uniform kan en istedenfor medaljen bære båndspenne.

§4 – Frihetsmedaljen tildeles av H.M. Kongen i statsråd etter innstilling:

For militære av Forsvarsdepartementet etter forslag fra de militære myndigheter; for utlendinger gjennom Utenriksdepartementet.

For sivile av Justisdepartementet etter forslag fra norske myndigheter; for utlendinger gjennom Utenriksdepartementet.

Alle innstillinger til dekorering skal foredras i statsråd av Statsministeren.

§5 – Med Frihetsmedaljen skal følge et diplom.

§6 – Frihetsmedaljen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake ved vedkommendes død. Frihetsmedaljen kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring.