Storkors med kjede av St. Olavs Orden
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden er en dekorasjon, innstiftet av kong Oscar I i 1847, tildelt som "belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten." Storkorset med kjede er den høyeste graden av ordenen.

På tidspunktet for tildelingen, 3. oktober 1941, satt Otto Ruge i krigsfangenskap på festningen Königstein i Tyskland. Tildelingen var det sønnen Carl Christian Conrad som gjorde kjent for ham, i et brev skrevet ti dager senere. Da hadde tildelingen også blitt kunngjort i NRKs nyhetssendinger fra London.
Fra før av hadde Ruge flere medaljer, men også en ekte orden, den svenske Svärdsorden, overrakt ham i 1918. Han hadde fått den etter en middag arrangert til 200-årsmarkeringen av Karl 12.s død. Ruges bragd bestod ganske enkelt i at han plukket opp igjen hansken som den svenske representanten hadde mistet i gulvet. "Mine øvrige senere dekorasjoner har jeg forresten også fått på omtrent like verdifulle premisser", mintes Ruge tørt utpå høsten 1940.
Også etter krigen ga Ruge tydelig uttrykk for sitt beherskede forhold til ordener. Han bar dem bare ved anledninger der det var forventet av ham. Kong Haakon VII ante nok generalens følelser for dekorasjonen, for da de møttes igjen meddelte Kongen ham at han bare forventet at Ruge bar sin St. Olavs Orden under Kongens begravelse.
Fra Wedels død i 1942
og frem til sin egen død 19 år senere var Ruge eneste ikke-kongelige
innehaver av Storkorset med kjede. Han er også den siste ikke-kongelige
nordmannen som har blitt denne hederen til del.
Kjedet til Ruges Storkors oppbevares idag på Slottet. Ordenstegnet har blitt fjernet fra kjedet fordi det gjøres ny bruk av.

