St. Olavsmedaljen med ekegren

St. Olavsmedaljen ble innstiftet 17. mars 1939 "til belønning av fortjenester for utbredelse av kjennskap til Norge i utlandet, og for fremme av forbindelsen og samfølelsen mellom det utflyttede Norge og Hjemlandet." St. Olavsmedaljen ble betraktet som et lettere og billigere alternativ til ordenstildelinger, derav navnelikheten med St. Olavs Orden.

Medaljen er i sølv med den regjerende monarks portrett, valgspråk og hologram på forsiden og Olavskorset på baksiden.

Fra 6. februar 1942 fikk St. Olavsmedaljen også funksjon som krigsdekorasjon, utdelt "for personlig innsats for Norges sak i krigstid." Krigsdekorasjonen ble fra 22. mars 1943 utstyrt med ekegren for å skille denne fra den sivile St. Olavsmedaljen, som man siden har fortsatt med å tildele i henhold til originalstatuttene. Krigsdekorasjonen St. Olavsmedaljen kunne fra 6. oktober 1943 utstyres med en ny ekegren i sølv på medaljebåndet for hver gang medaljen på ny ble tildelt samme mottaker, men med tre tildelinger som øvre grense. Foruten tapperhet i strid har St. Olavsmedaljen blitt tildelt sjøfolk som fortsatte å seile etter sitt tredje krigsforlis.

Tildelingene ble i 1952 innstilt på ubestemt tid, men gjenopptatt i 1986 og fortsatte frem til 1989. 43 sjøfolk i Nortraship ble mottakere i disse tre årene. Totalt 779 norske borgere mottok medaljen for innsats under den andre verdenskrig. Tre personer endte med å bli bærere av tre ekegrener: Arne Olsen Nipen, Oddvar Sandersen og Olav Krause Sættem.

St. Olavsmedaljen med ekegren ble gjeninnført i 2010, nå også som krigsdekorasjon for personer som har utvist fremragende innsats i kamp i etterkrigstiden.

Frem til 1986 var St. Olavsmedaljen med ekegren rangert som Norges nest høyeste krigsdekorasjon, men ble da flyttet ned på tredjeplass til fordel for Haakon VIIs Frihetskors. St. Olavsmedaljen med ekegren er rangert som nummer seks blant norske ordener og medalje, foran Medaljen for edel dåd i gull. Den sivile St. Olavsmedaljen er rangert som nummer ni.

 

Statuttene

 

       § 1: St. Olavsmedaljen med ekegren kan tildeles for personlig innsats i kamp eller lignende bedrift til norske eller utenlandske sivile og militære som under krig eller væpnet konflikt på fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av en troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling under kamp.

       § 2: Medaljen er preget i sølv med krone. Den har regjerende konges portrett med navn og valgspråk på forsiden og Olavskorset på baksiden. Regjerende konges monogram er plassert over medaljen. St. Olavsmedaljens bånd er forsynt med ekegren.

         § 3: St. Olavsmedaljen med ekegren bæres av norske borgere rangert på venstre side av brystet. På uniform kan en i stedet for medaljen bære båndstripe.

         § 4: St. Olavsmedaljen med ekegren tildeles av Kongen i Statsråd etter innstilling fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet innhenter fagmilitær vurdering og anbefaling fra forsvarssjefen.

         § 5: I forslag om dekorering skal gis en fullstendig fremstilling av de handlinger eller den virksomhet som ligger til grunn for forslaget.

         § 6: Med St. Olavsmedaljen med ekegren følger et diplom som gir en kort angivelse av de handlinger eller den virksomhet som er grunnlaget for tildelingen.

         § 7: St. Olavsmedaljen med ekegren kan utdeles bare en gang til en og samme person. Dersom vedkommende igjen utmerker seg og på nytt gjør seg fortjent til samme medalje, blir båndet forsynt med en ny ekegren hver gang.

         § 8: Dekorasjonen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake ved vedkommendes død. St. Olavsmedaljen med ekegren kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring.

         § 9: Hvis innehaver av St. Olavsmedaljen med ekegren viser seg uverdig til å bære den, kan Kongen i Statsråd frata vedkommende dekorasjonen.

         § 10: Ved forslag om dekorering for innsats under andre verdenskrig, skal paragraf 1 fortolkes i tråd med tildelingspraksisen slik den fremstår etter en historisk gjennomgang.