Lokalforsvarsstaben i Øst-Finnmark forsvarsavsnitt

Som sjef for 6. divisjon besluttet generalmajor Carl Gustav Fleischer å opprette denne lokalforsvarssjefsstillingen. Hensikten var å styrke samordningen mellom de avdelingene i Øst-Finnmark som utgjorde grensevakten. Fleischer så med uro på de stadige nøytralitetskrenkelsene, særlig fra sovjetisk hold, i forbindelse med den pågående Vinterkrigen. Utnevnelsen av en oberst til stillingen viste at den ble tillagt større betydning. Med seg til Kirkenes fikk Wilhelm Faye en stab på 12 mann, noe som tilsvarte en brigadestab. Denne lokalforsvarskommandoen ble videreført etter Vinterkrigens slutt og etter den tyske invasjonen av Norge, ettersom det fortsatt knyttet seg usikkerhet til Sovjetunionens hensikter på andre siden av grensen. 

9. april 1940 stod følgende norske hæravdelinger i Øst-Finnmark under Fayes kommando:

• Garnisonskompaniet i Sør-Varanger
• Varanger bataljon
• 2. bataljon fra Sør-Hålogaland infanteriregiment nr. 14
• 1. bataljon fra Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 ("Trønderbataljonen")
• Motorisert feltbatteri/Bergartilleribataljon nr. 3
• Sambandsavdeling/Troms Infanteriregiment nr. 16
• 2. tropp/Pionérkompani nr. 6
• 1. sykebærertropp/Sanitetskompani 6
• Feltsykehus 6
• En redusert lastebiltropp/Bilkompani nr. 6

De neste dagene ble Trønderbataljonen overført til Narvikfronten. Og i tiden frem til 12. mai fulgte de andre mindre avdelingene. Bare Garnisonskompaniet, Varanger bataljon og 2. bataljon/IR 14 ble tilbake for å opprettholde et fortsatt grenseforsvar mot Sovjetunionen.