3. pionérkompani

3. pionerkompani ble innkalt til nøytralitetsvakt på Sola og utførte sitt oppdrag der frem til 7. april 1940. Avdelingen besto av tre pionertropper og en trentropp og utgjorde totalt en styrke på 13 befal og 210 soldater, 44 hester, 3 personbiler og 10 lastebiler, 9 tospente vogner og 7 kjerrer. Om kvelden 8. april ankom kompaniet Bergen havn med D/S Stavanger I, som hadde gått fra Stavanger. Planen var neste morgen å fortsette transporten videre med jernbanetog like til Hvalsmoen, utenfor Hønefoss, for å dimittere kompaniet der. Imens overnattet mannskapet ombord. Da meldingene kom om at en tysk marineflåte nærmet seg Bergen, valgte 4. divisjons ledelse å overta kommandoen over 3. pionerkompani og overføre det til 4. brigade. Kompanisjefen, kaptein Simon Heksem, meldte seg for divisjonssjefen kl. 02.45 og ble orientert om situasjonen og fikk ordren om at kompaniet måtte laste ut snarest mulig. En stor del av kompaniet ble deretter sendt med sine kjøretøyer til Straume bro for å beskytte Bergen festning mot et eventuelt tysk angrep fra den retningen. De resterende mannskapene ble satt til å losse kompaniets tyngre materiell, men tyskernes landgang ved kaien satte en stopper for arbeidet. Bare noen få av kompaniets menn klarte å komme seg unna. 39 av dets soldater på stedet og alt tyngre materiell falt i tyskernes hender. Hestene ble imidlertid brakt i sikkerhet.

Den øvrige delen av kompaniet hadde bare sitt personlige utstyr i behold og ble etter fruktesløst oppdrag ved Straume trukket mot Fjøsanger og deretter via Paradis til Nattlandsfjellet, for å gå i stilling der. Da tyskerne rykket sørover, for å ta Ulven leir, og brøt igjennom de norske stillingene ved Storetveit-området, like utenfor byen, kollapset grunnlaget for videre forsvarskamp om Bergen. 3. pionerkompani trakk seg da tilbake via Sædalen til Helldal, mens forsyningstjenesten med hestene tok seg fra Paradis til Nesttun før tyskerne nådde dit - og sluttet seg deretter til resten av kompaniet som nå samlet seg med styrkene fra 4. divisjon på deres retrett i retning Voss. 

Kompaniet ankom Vossevangen 10. april. Der ble det splittet opp og fordelt på Hallingdals-gruppen, Dagali-gruppen og Norheimsund-gruppen. I tillegg ble en redusert tropp, ledet av fenrik Ralph Stig Adeler, sendt til området Stanghelle-Evanger 22. april for å støtte 1. bataljon/IR9. En kort trefning ved Hellestræet, to dager senere, ga troppen hard psykisk medfart. Stilt overfor det tyske angrepet 25. april trakk de norske styrkene seg ut av Evanger. Den dagen trakk også hele 3. pionerkompani seg tilbake østover. Kompaniet ble delt i to grupper, der den ene dro om Stalheim og den andre om Myrdal, før de ble samlet i Gudvangen. Derfra ble de transportert nordover til Fresvik den 26. april og så over til Leikanger.

27. april mottok kompaniet ordre fra divisjonssjefen, generalmajor Wilhelm Steffens, om snarest å komme til Førde for å assistere Statens Veivesen med snøbrøyting over fjellet fra Viksdalen til Vetlefjord. Dit dro kompaniet via Vadheim, for så å utføre snøbrøyting 29. og 30. april ved Nystølen på Gaularfjellet.

1. mai mottok kompaniet ordre fra Steffens om å demobilisere. Samme dag ble våpen og utstyr avlevert til lensmannen i Førde og neste dag ble kompaniet avlønnet. Samtidig med dimisjonen ble arkivene tilintetgjort.